Om glutamat, hentet fra Forbrukerrådet

Svensk skepsis til glutamat

Hører til mat
Tilsetningsstoffet glutamat, smaksforsterker, finnes i nesten all ferdigmat. Stoffet kan gi illebefinnende. Svenske forskere mener at det er mer helseskadelig enn antatt.

Henrik V. Ebne
Informasjonsrådgiver/journalist, 24.09.2008 07:00
Også publisert i Forbrukerrapporten september 2008
For at hurtigmaten skal få smak og se noenlunde delikat ut, må produsentene ofte ta i bruk kjemi. Det betyr at det tilsettes en rekke E-stoffer, særlig smaksforsterker, farge, konserveringsmidler og søtstoffer, i tillegg til ekstra sukker og salt.

Smaksforsterkere brukes også for å få oss til å kjøpe mer, fordi hjernene våre er programmert til å foretrekke mat med mye smak og farge. Dessverre mistenkes smaksforsterkerne å kunne gi ulike helseproblemer, selv om stoffene er godkjent av myndighetene både i EU og Norge. Reaksjoner på glutamat kalles ofte «kinamatsyndromet ». Symptomene er hodeverk, svetting, halsbrann, trykk øverst i brystet og generelt ubehag.

I det meste
Leser du innholdsfortegnelsen nøye neste gang du handler, vil du oppdage at det aller meste av ferdigmaten, både frossen og fersk, inneholder smaksforsterkere. Selv «fersk» sjømat og fryste kyllingfileter kan være marinert i slike stoffer. Det er krav om at det skal stå på etiketten hvilke tilsetningsstoffer maten inneholder.

Dessverre opererer produsentene med mange ulike navn for smaksforsterkere, så det krever at man setter seg inn i de ulike betegnelsene. Smaksforsterkere oppgis vanligvis som glutamat, monosodiumglutamat, MSG, kaseinat, hydrolysert protein, gurutamin eller ulike E-nummer. I Norge er stoffene vanligvis merket som; smaksforsterker, glutamat eller med et E-nummer fra E620 til E640. Den vanligste smaksforsterkeren er monosodium glutamat, ofte forkortet MSG eller E621.

I Norge har det vært lite debatt omkring mulige negative helseeffekter av smaksforsterkere. I USA og Storbritannia har disse stoffene vært omstridt et par tiår. I Sverige debatteres det om helseeffekter av smaksforsterkere. Flere svenske forskere advarer nå mot disse stoffene.

Svensk alarm
Glutamat er også et signalstoff i hjernen vår. Bruken av stoffet som tilsetning i ferdigmat mistenkes av svenske forskere å kunne ha fl ere negative effekter enn tidligere antatt.

- Det er vanskelig å si konkret hvor farlig glutamat er for mennesker, men i dyreforsøk bruker vi glutamat for å drepe hjerneceller, sier Charlotte Erlanson-Albertsson som er professor og forsker ved Universitetet i Lund.

Hun tror også at glutamat kan være en medvirkende årsak til den såkalte fedmeepidemien.

- Glutamat påvirker den delen av hjernen som styrer sultfølelsen og kaloribehovet. Når forsøksdyrene får glutamat, spiser de mer og legger på seg. I tillegg bør folk med migrene, allergier eller overfølsomhet være forsiktige med inntak av smaksforsterkere, sier Erlanson-Albertsson.

Mistanken om at glutamat ikke er så ufarlig som tidligere trodd, samt økt bevissthet blant forbrukerne, gjør at stadig flere kutter ut bruken. Men norske ferdigmatprodusenter fortsetter.

Svensk kjemikutt
Etter medieoppmerksomheten omkring smaksforsterkere i Sverige, bestemte ferdigmatgiganten Campbell Soup å kutte ut bruken av glutamat i sine produkter på det svenske markedet. I Storbritannia har de to største supermarkedskjedene, Sainsbury og Tesco, kuttet ut produkter med smaksforsterkere. Norges største produsent av posemat, Toro, akter ikke å kutte ned på bruken av smaksforsterker i sine produkter. På hjemmesidene, toro.no, stiller selskapet selv spørsmål om de vil redusere bruken av glutamat. Svaret er: «Det er ingen grunn til det, verken medisinsk eller smaksmessig».

Hos Stabburet har de heller ingen planer om å fjerne disse kjemikaliene.

- Vi forholder oss til at Mattilsynet har godkjent glutamat til bruk i mat. Slike godkjenninger gis når det kan dokumenteres at stoffet er helsemessig trygt, sier informasjonsdirektør i Stabburet Robert Rønning, som derfor ikke har planer om å redusere bruken i sine produkter.

- Vi har ingen informasjon som skulle tilsi at dette er aktuelt, verken smaksmessig eller medisinsk, sier Rønning.

Hos konkurrenten Campbell Soup i Sverige, mener de derimot at maten blir bedre uten smaksforsterkere: «Smakförstärkare har en karakteristisk metallisk egensmak som gör att produkter innehållande smakförstärkare tenderar att smaka likadant», skriver selskapet på sine hjemmesider.

I norske supermarkedshyller inneholder boksene fra Campbell fortsatt glutamat.

- Selv leser jeg innholdsdeklarasjonen nøye for jeg vil absolutt unngå smaksforsterkere i maten, sier Erlanson-Albertsson.

Sist oppdatert: 24.09.08 07:00